venter, bare venter





Jeg skulle ønske dagene gikk enda fortere. Det er ikke det at de ikke gjør det. Jeg har så mye jeg KAN se fram til og KAN glede meg til framover. Om under to uker skal jeg i konfirmasjon til kusinen min, uken etter er det konfirmasjon til Marianne, uken etter det igjen er det konfirmasjon til lillebror, så kommer 17 mai. Får vite om jeg har uflaks og kommer opp i eksamen eller om lykken er på min side og jeg slipper i år også. Ikke at jeg tror det, flaksen min brukte jeg nok opp i fjor, men kan håpe. Selv om det alltid blir meg. Men hvis ikke kan jeg se fram til mange late fridager. Fridager blir det uansett mange av i mai. Da håper jeg det er fint vær. Eller blir det det? Har vi brukt opp finværet kanskje? Det er bare en og en halv måned så er vi i Juni. Jeg vet tiden kommer til å fly framover og det er på en måte litt skremmende. Om to månder, to små månder er jeg ferdig med førsteklasse. Tiden går altfor fort, jeg vet dette er de beste årene i livet mitt og jeg vil ikke at de skal bli bort så fort, selv om jeg ønsker at sommerferien skal komme fort, mer enn noe annet. Jeg gleder meg så veldig til å kunne slappe av, være ute i solen, kose meg med venner, bade, spise god mat og reise. Til nye opplevelser. Sommeren kommer til å bli så fantastisk, det vet jeg?

Her kommer det viktige inn i bildet. Hva skal jeg etter sommeren? Hvor? Neste uke skal jeg på intervju om å få gå 2. klasse i Wales. Jeg har lyst til det MER ENN NOE akkurat nå. Nå har jeg nedtelling til intervjuet. Vet at om to-tre uker vet jeg. Jeg er så nervøs og spent, jeg bare vil at håper av hele mitt hjerte at det går bra. At jeg får reise. I fjor fikk 17 av 22 reise, så muligheten er ganske stor. Jeg håper det! Om 10 dager har jeg vært på intervju. Jeg bare venter på å få vite. Venter på å endelig kunne fortelle folk at jeg skal reise, å kalle meg utvekslingsstudent, å begynne å planlegge.... JEG HAR SÅ LYST. DET MÅ GÅ BRA. DET SKAL GÅ BRA. Vilvilvil. Vil kalle meg britisk student, vil vite evt. hvilken skole jeg skal gå på, hvor jeg skal bo, hva jeg skal ha med meg. Det har vært en drøm for meg så lenge. Det intervjuet, om 10 små dager må gå bra. Jeg håper det, jeg håper jeg får drømmen min oppfylt. At jeg endelig kan vite, endelig kan vite og glede meg til å reise. Hvis det blir noe av da? Jeg vet ikke... ikke før om to-tre uker. Alle må krysse alt av fingre og tær for meg. Whææ, skulle ønske det gikk ann å hoppe to uker fram i tid, jeg trenger å vite. 





Dagene går, de gjør jo det. De må bare gå fortere!!!!!!!!!!! Jeg vil også vite. Jeg vil også planlegge. Utveksling har alltid vært en drøm for meg. Det er litt hardt å se andre planlegge sitt drømmeår, samtidig som jeg ikke en gang vet om jeg får gjøre det samme. Bare kanskje... kan være uheldig. Hvem vet? Jeg velger å se positivt på det, samtidig som jeg ikke har for høye forhåpninger. Bedre å bli overasket over å komme med enn skuffet over å ikke sant? TENK DA! Tenk å pakke ned livet i en koffert, dra på flyplassen, reise alene vekk fra alle de jeg er mest glad i her i verden. Til et helt nytt land. Men tenk alt jeg hadde fått oppleve. Skoleuniform. Britisk aksang. Følelsen av å være selvsikker i å snakke engelsk. Drømme på engelsk? Møte hygglige, nye mennsker. Tilpasse seg en annen familie. Starte på ny skole. Få nye venner. Dra nye steder, alt fra små landsbyer til London. Bli mer selvstendig. Lære om meg selv. Være mer åpen. VILVILVILVIL. Jeg kan utdype for evig hvorfor jeg vil reise, men den listen får vi ta videre om noen uker når jeg vet. Når hvis jeg endelig kan glede meg. Det føler jeg ikke jeg kan nå...







Nei, jeg får bare vente. Vente tolmodig. Ta en dag om gangen, så får det bli som det blir. Vil ikke få for høye forhåpninger, vil ikke skuffe meg selv. Det er veldig få som i det hele tatt vet at dette kanskje blir noe av. Bare familien og mine næreste venner. Dette blogginnlegget kan kun jeg se akkurat nå. Jeg vil dele det med alle. 10 dager til intervjuet fra i dag. Litt flere til jeg vet om jeg får reise. Jeg venter, bare venter. Skulle bare ønske jeg kunne hoppe tre uker fram i tid. 











  0 kommentarer på "venter, bare venter"


Legg igjen en kommentar:

Navn:
Husk meg?
E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:


Designet er laget av meg

Anna



Jeg er en 16år gammel jente fra Bergen. Blogger om stort og smått i hverdagen min. Fritiden går til: venner, foto og kunstløptrening 4 ganger i uken. Jeg tar bilder med canon eos 500d. Håper dere vil følge meg på min reise!

bloggarkivet



Mai 2013
April 2013
Mars 2013
Februar 2013
Januar 2013
Desember 2012
November 2012
Oktober 2012
September 2012
August 2012

kategorier



Bilder
Blogg
Bloggdesign
Dagens antrekk
Helg
Hverdag
Innkjøp
Instaweek
Kunstløp
Samarbeid
Tanker
Ukens spørsmål
Videoblogger
Vinterferien 2013


hits